Muslimsk gravplass i Oslo og Akershus
Kort fortalt
Oslo kommune har gravfelt med retning egnet for muslimsk gravlegging på Alfaset gravlund, Gamlebyen gravlund, Høybråten kirkegård og Klemetsrud kirkegård, men Gamlebyen og Høybråten tildeler ikke nye graver. I Bærum finnes slike felt på Haslum kirkegård og Steinsskogen gravlund. Alle som bodde i kommunen, har rett til fri grav der.
Finnes det muslimske gravplasser i Norge?
Ja. I Norge er det vanlig at de offentlige gravplassene har egne felt der gravene har en retning som passer for muslimsk gravlegging. Store norske leksikon skriver at det er etablert gravfelt for muslimer i de fleste kommuner.
Feltene ligger som regel på en vanlig kirkegård eller gravlund som kommunen eller kirkelig fellesråd driver. Den avdøde legges med ansiktet mot Mekka, slik islam foreskriver.
Hvor er de muslimske gravfeltene i Oslo?
Oslo kommune oppgir fire gravplasser med gravfelt i retning som er egnet for muslimsk gravlegging:
| Gravplass | Status ifølge Oslo kommune |
|---|---|
| Alfaset gravlund | Ingen merknad om stengt |
| Klemetsrud kirkegård | Ingen merknad om stengt |
| Gamlebyen gravlund | Tildeler ikke nye graver |
| Høybråten kirkegård | Tildeler ikke nye graver |
Kilde: Oslo kommune, siden om gravtyper, lest 28. oktober 2026.
Gamlebyen og Høybråten tildeler altså ikke nye graver. Familier som allerede har en festet grav der, bør spørre Gravplassetaten om hva som gjelder for deres grav.
Hvor det er ledige graver akkurat nå, kan endre seg. Vi sjekker dette med Gravplassetaten når vi planlegger gravleggingen.
Hvor er de muslimske gravfeltene i Akershus?
I Bærum oppgir kommunen at det finnes gravfelt med retning egnet for muslimsk gravlegging på Haslum kirkegård og Steinsskogen gravlund.
I Lørenskog skriver Store norske leksikon at kirkegården rundt Lørenskog kirke har egne felt for muslimer. Spør Lørenskog kirkelige fellesråd om hvilke graver som er ledige.
For andre kommuner i Akershus, som Lillestrøm, Rælingen, Nittedal, Asker eller kommunene i Follo, har vi ikke en oppdatert oversikt fra kommunene selv. Ta kontakt, så finner vi ut hva som gjelder i den avdødes hjemkommune.
Hvem har rett til grav på en muslimsk gravplass?
Alle som bodde i kommunen da de døde, har rett til fri grav på gravplassen i kommunen. Det står i gravplassloven § 6.
Loven har også en regel som er viktig for muslimske familier. Hvis hjemkommunen ikke har egne graver tilrettelagt for religiøse minoriteter, skal hjemkommunen dekke kostnadene ved gravlegging i en slik grav i en annen kommune.
Dere kan også be om å få gravlegge i en annen kommune. Da kan kommunen kreve at dere dekker kostnadene og betaler en avgift som ved feste av grav.
Hvor lenge ligger graven i fred?
En grav kan tidligst brukes på nytt 20 år etter siste gravlegging, med mindre gravplassens vedtekter sier noe lengre. Det står i gravplassloven § 8.
Mange muslimske familier ønsker at graven skal få ligge urørt så lenge som mulig. Graven kan også festes etter reglene i gravplassens vedtekter. Festetiden er inntil 20 år om gangen, og festet kan fornyes hvis graven holdes i hevd. Det står i gravplassloven § 14. Spør gravplassen om reglene der.
Må den avdøde begraves i kiste?
Hovedregelen i Norge er at kiste skal brukes ved gravlegging. Gravplassforskriften § 28 sier likevel at gravplassmyndigheten skal gi tillatelse til gravlegging uten kiste når særlige grunner tilsier det, og at den kan sette vilkår.
Hvis dette er viktig for familien, si fra tidlig. Da kan vi spørre gravplassmyndigheten før gravleggingen planlegges.
Kan vi sette opp gravstein?
Ja, det er vanlig å merke graven, men gravminner må følge reglene for gravplassen. Gravplassforskriften har krav til blant annet størrelse, sikring og godkjenning av gravminner, og gravplassens vedtekter kan ha egne regler for muslimske felt. Vi kan hjelpe dere med valg av gravstein.
Hvordan velger vi gravplass?
De fleste velger en gravplass nær der familien bor, slik at det er lett å besøke graven. Dette kan dere tenke på:
- Hvor bodde den avdøde? Det avgjør hvor dere har rett til fri grav.
- Har familien allerede en festet grav et sted?
- Hvor bor de som vil besøke graven oftest?
- Er det ledige graver i muslimsk felt der dere ønsker?
Noen familier vurderer også å begrave i hjemlandet. Les mer om repatriering og om islamsk begravelse (janazah).
Hva koster en muslimsk begravelse i Norge?
Graven er fri for dem som bodde i kommunen, men selve gravferden har kostnader, som henting, ghusl, kafan, kiste og transport. Hos Al Jannah koster begravelse i Norge med imam fra 19 800 kr. Se prisene våre og les om gravferdsstønad og båretransport fra NAV.
Vi tar kontakten med gravplassen for dere. Ring oss på 400 34 500, når som helst.
Spørsmål og svar
Hvor er den muslimske gravplassen i Oslo?
Oslo kommune oppgir gravfelt med retning egnet for muslimsk gravlegging på Alfaset gravlund, Gamlebyen gravlund, Høybråten kirkegård og Klemetsrud kirkegård. Gamlebyen og Høybråten tildeler ikke nye graver. Spør Gravplassetaten eller oss om hvor det er ledige graver nå.
Koster det noe å bli begravet på en muslimsk gravplass?
Gravplassloven § 6 gir alle som bodde i kommunen da de døde, rett til fri grav der. Hvis hjemkommunen ikke har egne graver tilrettelagt for religiøse minoriteter, dekker hjemkommunen kostnadene ved gravlegging i en slik grav i en annen kommune.
Kan vi begrave i en annen kommune enn der den avdøde bodde?
Ja, gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til det. Da kan kommunen kreve dekning av kostnadene og en avgift tilsvarende feste av grav, ifølge gravplassloven § 6.
Hvor lenge får graven ligge urørt?
Gravplassloven § 8 sier at en grav tidligst kan brukes på nytt 20 år etter siste gravlegging, med mindre vedtektene for gravplassen sier noe lengre. En grav kan også festes, og festet kan fornyes etter gravplassloven § 14.
Kilder
- Gravtyper, Oslo kommune (Gravplassetaten) (lest 28. oktober 2026)
- Gravtyper, Bærum kommune (lest 28. oktober 2026)
- Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassloven), Lovdata (lest 28. oktober 2026)
- Gravplassforskriften, Lovdata (lest 28. oktober 2026)
- Lørenskog kirke, Store norske leksikon (lest 28. oktober 2026)
- Begravelse, Store norske leksikon (lest 28. oktober 2026)
