Hvordan foregår en muslimsk begravelse i Norge?
Kort fortalt
En muslimsk begravelse i Norge følger de samme trinnene som ellers i verden: rituell vask (ghusl), omsvøp i hvitt klede (kafan), begravelsesbønn (salat al-janazah) og jordbegravelse med ansiktet mot Mekka. Norsk lov krever at gravleggingen skjer senest 10 virkedager etter dødsfallet, men i islam ønsker man at det skjer så raskt som mulig. Et begravelsesbyrå kan ta seg av det praktiske, slik at familien kan samle seg om bønn og hverandre.
Hva skjer når en muslim dør i Norge?
Når en muslim dør i Norge, må en lege først bekrefte dødsfallet, og deretter forbereder familien og begravelsesbyrået vask, omsvøp, bønn og gravlegging. Det er de samme ritualene som ellers i den muslimske verden. Forskjellen er at norske regler bestemmer noen av rammene, for eksempel frister, kiste og hvilken gravplass som brukes.
Mange familier opplever at det skjer mye på kort tid. Det er normalt. Dere trenger ikke kunne alt selv. Et begravelsesbyrå som kjenner både ritualene og det norske regelverket, kan ta seg av det praktiske.
Hvem bekrefter dødsfallet?
Det er alltid en lege som bekrefter dødsfallet og skriver legeerklæring om dødsfall. Skjer dødsfallet på sykehus eller sykehjem, ordner personalet dette. Skjer det hjemme, ringer dere fastlege eller legevakt.
Familien trenger ikke melde dødsfallet til Folkeregisteret. Ifølge Skatteetaten er det legen som skriver dødsattest og melder dødsfallet når det skjer i Norge.
Legeerklæringen er også viktig hvis den avdøde skal sendes til hjemlandet. Uten den kan ikke politiet utstede papirene som trengs til flyfrakt.
Hvem har rett til å ordne begravelsen?
Det er den avdødes nærmeste over 18 år som har rett til å sørge for gravferden, i en rekkefølge som står i gravplassloven § 9. Rekkefølgen er ektefelle eller samboer, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.
Hvis den avdøde har skrevet en signert og datert erklæring om hvem som skal ordne gravferden, går den foran. Blir familien uenig, er det kommunen som avgjør.
Hvordan foregår vasken og omsvøpet?
Den avdøde vaskes rituelt (ghusl) og svøpes i hvite klær (kafan) før bønnen. Menn vasker menn, og kvinner vasker kvinner. Ektefeller kan vaske hverandre. Store norske leksikon beskriver at menn svøpes i tre hvite tøystykker og kvinner i fem.
Mange familier ønsker å delta i vasken selv. Andre vil heller at noen med erfaring gjør det. Begge deler er greit. Les mer om vaskeseremonien (ghusl).
Hvordan foregår begravelsesbønnen?
Begravelsesbønnen, salat al-janazah, bes stående av forsamlingen, uten bukk og uten å knele. Den holdes ofte i moskeen eller ved gravplassen. Bønnen består av fire takbir, og den ledes vanligvis av en imam.
Vi har skrevet en egen artikkel om hvordan janazah-bønnen foregår. Du kan også lese om islamsk begravelse (janazah).
Hvordan foregår selve gravleggingen?
Den avdøde legges i graven på høyre side med ansiktet vendt mot Mekka. Mange norske kommuner har egne gravfelt der gravene har riktig retning. I Oslo og Bærum er slike felt omtalt på kommunenes egne sider.
Norsk regelverk sier at kiste skal brukes ved gravlegging. Gravplassforskriften § 28 åpner likevel for at gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til gravlegging uten kiste når særlige grunner tilsier det. Spør oss hvis dette er viktig for familien, så undersøker vi hva som gjelder på den aktuelle gravplassen.
Les mer om muslimske gravplasser i Oslo og Akershus.
Hvor raskt må begravelsen skje?
I islam ønsker man å begrave så raskt som mulig, og norsk lov sier at gravleggingen må skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Det er gravplassmyndigheten i kommunen som fastsetter tidspunktet for hver gravlegging.
I praksis avhenger tempoet av når legeerklæringen er klar, når gravplassen har ledig tid, og om politiet må undersøke dødsfallet. Les mer i artikkelen hvor raskt må en muslim begraves.
Hva må familien ordne etter begravelsen?
Etter begravelsen gjenstår blant annet arv, skifte og eventuell søknad om stønad fra NAV. Ifølge Norges domstoler skal arvingene sende inn valg av skifteform til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet.
Den som har betalt gravferden, kan søke NAV om gravferdsstønad innen seks måneder. Les mer om gravferdsstønad og båretransport fra NAV og om økonomisk oppgjør.
Hva kan et muslimsk begravelsesbyrå ta seg av?
Et muslimsk begravelsesbyrå kan ta seg av det meste av det praktiske, fra henting av den avdøde til gravleggingen. Hos Al Jannah hjelper vi blant annet med:
- henting og transport av den avdøde
- ghusl og kafan
- avtale med imam, moské og gravplass
- papirer til gravplassmyndigheten
- repatriering til hjemlandet når familien ønsker det
Vår sharia-rådgiver er Mufti Muhammad Iqbal Fani. Se også hva du gjør når døden inntreffer og våre priser.
Vi er her når du trenger oss. Du kan ringe oss på 400 34 500, hele døgnet.
Spørsmål og svar
Hva skal vi gjøre først når en muslim dør hjemme?
Ring lege eller legevakt, slik at dødsfallet blir bekreftet og legen kan skrive legeerklæring om dødsfall. Deretter kan dere kontakte et muslimsk begravelsesbyrå, som hjelper med henting, ghusl og avtale med gravplassen.
Må vi melde dødsfallet til Folkeregisteret selv?
Nei, ikke når dødsfallet skjer i Norge. Ifølge Skatteetaten er det legen som skriver dødsattest og melder dødsfallet til Folkeregisteret.
Hvem bestemmer over begravelsen hvis familien er uenig?
Gravplassloven § 9 gir en fast rekkefølge: ektefelle eller samboer, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken og videre. Har den avdøde skrevet en signert og datert erklæring, gjelder den. Ved uenighet avgjør kommunen.
Kan begravelsen holdes i hjemlandet i stedet for i Norge?
Ja. Da sendes den avdøde med fly til hjemlandet, det som kalles repatriering. Det krever egne papirer og en egen type kiste. Les mer på siden om repatriering.
Kilder
- Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassloven), Lovdata (lest 28. oktober 2026)
- Gravplassforskriften, Lovdata (lest 28. oktober 2026)
- Slik blir dødsfall registrert, Skatteetaten (lest 28. oktober 2026)
- Dødsritualer i islam, Store norske leksikon (lest 28. oktober 2026)
- Hva må arvinger gjøre etter et dødsfall, Norges domstoler (lest 28. oktober 2026)
